Tvunget til å glemme

Nået finnes ikke uten fortiden og framtiden

Slutt å nekte! Det regner jo!

Frykt for forlatelse

Jeg vet at det er deg!

En usynlig mur

Men det var jo sant

Alt kunne forsvinne når som helst

Om du sladrer

Men de var egentlig like sårbare

Før eller siden

Avvist på alle mulige måter

Aldri

I mange timer

Uansett

Om og om igjen

Som om det aldri hadde skjedd i tilfeldig det skulle skje

Innefra

Goodness

Sjela hans var unik

Ble nummen i hele kroppen

Drømmene var det eneste han kunne stole på

Han var rar

Veien var ledet av en flokk som søkte sin egen vei

Han visste ikke lenger hvem han var

Han gjorde så godt han kunne

«Du er svak», sa de til ham

Hans smerte var aldri like vondt som andres

Han prøvde å glemme for å føle at han tilhørte noe større

Han var allerede sliten

Det var hans ensomhet

Han gikk alene med lasten

Selvom alt kunne ha vært annerledes

Han følte seg som en plage for andre

Rom varpet, tiden fantes ikke

Han var stivt i kroppen

Det er jo ingenting

Roen i galskapen

Tid var en smertefull illusjon

Lyset skjærte øynene hans

Opp og ned var opp ned

Han hadde sett slutten, det var begynnelsen

Hvem?

Falske rytmer

Ja, inni her

Mye smerte kan gjemmes bak et smil

Ellers så blir det bare smerte igjen